Nasjonene er et premiss som legges tidlig i de hebraiske skriftene. Gud velsignet Jakob og ga et løfte om at han skulle bli far til mange folkeslag.
Israel ble utvalgt som en prototype på en nasjon. De ble opplært og gitt ansvar. Gjennom dem har vi fått mange av Guds veier for nasjoner.
Den nye pakten i Jesus er gitt, også for å forløse nasjonene inn i sin sanne identitet og hensikt. Profeten Jesaja forkynner at nasjonene er gitt for å tjene Herren og være til velsignelse.
Folkeslagene har sin plass foran Guds trone. Når Guds trone står på jorden skal folkene vandre i det nye Jerusalems lys.
Det er en åpenbar lengsel i Guds hjerte etter å se alle byggesteiner gjennomsyret av Hans nærvær, og sammen uttrykke dette enorme fellesskapelige legemet til Hans ære.
Gud er selv et kompositt vesen. Nasjoner er også sammensatte individer, unike uttrykk for folkeslags gaver i deres geografiske arv. Dette sammensatte uttrykket er også kjærlighetens og herlighetens høyeste uttrykk. Skriften sier at alle folkeslag skal bære sin herlighet foran Gud. Dette er et fantastisk bilde på den relasjonelle tilbedelsen og herliggjørelsen av Gud. Ved å være vårt aller beste kan vi herliggjøre Gud.
Når bestanddelene fungerer sammen på ypperste vis vil også det sammensatte uttrykket være det ypperste. Det som dermed blir viktig er Kristus i oss, håpet om herlighet.
Nasjoner er unike uttrykk. De skal fungere sammen i verden som mennesker fungerer sammen. Bare ved å elske hverandre og velsigne hverandre kan vi i sannhet opphøye Gud. Bare gjennom dette manifesteres Guds evige hensikt.
Jesus ga det mest spennende oppdraget til sine etterfølgere: «…gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Nasjoner er Guds ultimate hensikt, men bestanddelene er like viktige. I Guds fylde ligger det evige potensialet!